Psykiatrien i Vestfold, HF, opprettet en egen enhet for forskning og utvikling den 01.01.02. Enheten har som mål å bistå med gjennomføring av tiltak innen, fagutvikling, forskning, kompetanseheving og evaluering. Forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF 2008-2011 understreker at forskning og fagutvikling skal prioriteres og gjennomføres som én av fire lovpålagte oppgaver slik det framgår av Lov om spesialisthelsetjenester. ”Omstillingsprogrammet” for Helse Sør-Øst (2010-2013) ”Fokusområder for samhandling” tar som utgangspunkt at forskning og fagutvikling bør forankres i pasientnære kliniske problemstillinger. Utvikling av praksisnære forskningsmiljø med fokus på samhandling og videreutvikling av relasjoner til etablerte forskermiljø (slik som høgskoler og universiteter) skal sammen bidra til å sikre tilgang til et kunnskapsgrunnlag som underbygger beste praksis i pasientforløpene. Veiledning gjennom helseforskningsloven (jfr. www.lovdata.no LOV 2008-06-20 nr 44), helseregisterloven (www.lovdata.no LOV 2010-04-09-14) og forskningsetiske retningslinjer (jfr. www.etikkom.no) skal benyttes når forskning og fagutviklingsarbeid vurderes.
Forhold som krever vurdering når slike arbeider planlegges omfatter at personenes selvrespekt eller andre viktige individuelle verdier blir godt nok ivaretatt, at muligheten til å delta i utviklingsarbeidet kan gjøres tilgjengelig for alle i målgruppen for virksomheten, om individet deltar aktivt (som for eksempel ved observasjon eller intervju), om individ og miljø kan identifiseres når utviklingsarbeidets resultater gjøres kjent, om det foreligger begrensninger i individets evne til å vurdere og å ivareta sine egne interesser, om det er fare for skade eller belastning og om det er gitt tilstrekkelig informasjon (tilpasset forskningens art før og etter deltakelse). Det er vår forpliktelse å sørge for at disse forholdene blir godt nok ivaretatt og at resultatene fra arbeidene forvaltes.
Resultater hos vitenskaplig fagpersonell kan fremgå som vitenskaplige publikasjoner, uteksaminerte studenter, bidrag til offentlig meningsdannelse eller fagutviklende arbeider som har til formål å bedre praksis. Resultatene har det til felles at de virker til å øke kvaliteten i tilbudet til brukerne og bidrar til best mulig fungerende institusjoner.
Med utgangspunkt i de føringene og forventningene som er skissert av Helse Sør-Øst RHF tar Glenne regionale senter for autisme del i, og initierer fagutviklingsarbeider med forankring i alle deler av tjenesteområdet som er beskrevet for virksomheten. Dette omfatter blant annet arbeider knyttet til spredning av kompetanse, videreutvikling av redskaper og metoder til tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser (ASF), implementering og videreutvikling av validerte arbeidsmodeller for små barn med ASF, samt utforsking og videreutvikling av manualbaserte tjenester for andre i tjenestemottakernes nettverk (inkludert foresatte, kommunale samarbeidsparter eller sammenslutninger av kommunale samarbeidsparter).
Samhandlingsreformen (St.meld.nr. 47) beskriver målområder i en helsetjeneste under endring. Fokus på målområdene opprettholdes og videreføres gjennom ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og ny lov om folkehelse. Det framgår som et grunnleggende premiss at oppgavefordelingen mellom de kommunale tjenestesystemene og de spesialiserte tjenestesystemene skal endres. Flere utfordringer skal løses i og av kommunene, og de spesialiserte tjenestene skal bli mer spisset. Glenne regionale senter for autisme forventes, både som en del av de fylkeskommunale spesialisttjenestene og med grunnlag i sine regionale forpliktelser, å sørge for at kommunene blir i stand til å møte utfordringene de står overfor. Dette innebærer at nye samhandlingsmodeller for spredning, opprettholdelse og videreutvikling av kompetanse bør etableres. Slikt utviklingsarbeid bør skje planmessig og med utgangspunkt i kommunenes behov til beste for senterets målgrupper og deres familier.
Produksjon av vitenskaplige publikasjoner stiller omfattende krav til gjennomføring av det eller de faglige arbeidene publikasjonen bygger på. Utgangspunkt i praksisnære og indirekte relasjoner innebærer å arbeide på andres arena. Dette kan gi spesielle utfordringer for klinisk forskning slik at arbeidene best beskrives som fagutviklende (jfr Veileder for fagutvikling og prosjektarbeider ved Glenne Regionale senter for autisme). Publikasjonskanalene for fagutviklende arbeider kan omfatte presentasjoner i fagfellesskap, konferanser, rapporter eller manuskripter for vurdering til godkjenning ved utdanningsinstitusjon eller i fagjournaler/tidsskrifter.
Etablering og videreutvikling av stabile relasjoner til utdannings- og forskningsinstitusjoner forutsetter vanligvis også mottak av studenter til veiledet praksis. Bidrag til undervisning i universitet eller høgskole og deltakelse i videreutdanningsforløp for egne ansatte er eksempler på andre samhandlingsformer. Utmeislingen av arbeider av gjensidig nytte og interesse som ivaretar utanningsinstitusjonenes studentproduksjon og behovet for kliniske studier til beste for brukerne er en forutsetning for samhandlingen. Dette kan beskrives som ulike deler av det samfunnsoppdraget som senteret skal forvalte.
Glenne regionale senter for autisme skal både initiere egne FoU arbeider og handle sammen med og på oppdrag fra helseforetak og andre samarbeidsparter når betingelsene ligger til rette for det. Det er derfor både ønskelig og nødvendig at behov og problemstillinger framstilles for vurdering og videre behandling av senterets ledelse.