Tidlig Intensiv Opplæring Basert på Anvendt Atferdsanalyse ( TIOBA) ble satt sammen til et opplærings- og behandlingsprogram av Ole Ivar Lovaas. Lovaas publiserte manualen ”The Me Book” i 1981 og ga fagpersoner og foreldre verden over anledning til å samordne sitt arbeid med å gi tilpasset opplæring til barn med autismespekterforstyrrelser. Det grunnleggende målet med opplæringen er at barnet skal bli i stand til å lære ferdigheter i sitt naturlige miljø.
Hvem er TIOBA for?
Målgruppen for opplæringen er i hovedsak førskolebarn med autismespekterforstyrrelser. Autismespekterforstyrrelser er gjennomgripende utviklingsforstyrrelser som karakteriseres ved forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjon samt begrenset, stereotyp, repetitiv atferd.
Resultatene fra grunnlagstudiene viser at barn under 5 år, med autismespekterforstyrrelser og et generelt evnenivå som er mindre enn to standardavvik fra gjennomsnittet, kan ha svært gode effekter av opplæringen. Selv om de beste resultatene er oppnådd hos barn som startet opplæringen tidlig, er det også dokumentert gode resultater for barn som har startet opplæringen før 7 års alder (Eikeseth, Jahr, & Eldevik, 2002).
Hvor mye oppfølging trenger barnet?
Gjennom systematisk fokus på språk, lek og sosiale ferdigheter kan barn med autismespekterforstyrrelser lære svært mye. Det er dokumentert at noen kan ta igjen gapet til jevnaldrende gjennom tidlig og intensiv opplæring basert på anvend atferdsanalyse (Lovaas, 1987; Sallows & Graupner, 2005).
Vi anbefaler derfor at barnet får full oppfølging gjennom hele dagen i barnehagen. Med full oppfølging menes en voksenperson som jobber systematisk med målrettet opplæring i både en-til-en trening, trening i små grupper og i naturlige situasjoner.
Dette gjelder også for området sosiale ferdigheter og samspill med barn. Forskning indikerer at det å være sammen med andre barn ikke er tilstrekkelig for at barn med autismespekterforstyrrelser lærer sosiale ferdigheter (Eikeseth, ”eldre-studiet”). Man bør derfor arbeide planmessig med godt spesifiserte ferdigheter inntil barnet viser at det lærer godt nok i naturlig samhandling med andre barn.
Hvordan gjennomføres opplæringen?
Individuelt tilpasset opplæring
Individuell tilpasning er et hovedprinsipp når man skal tilrettelegge for barn. Det må spesielt fokuseres på hvilke forkunnskaper barnet har, hvilke ferdigheter som er viktige å lære, og hvilken innlæringsmetodikk som vil være mest effektiv for barnet.
Systematisk etablering av små målbare atferdsenheter
Avanserte ferdigheter blir delt opp i små og målbare atferdsenheter, som hver for seg blir etablert før de blir satt sammen til mer avanserte ferdigheter. Gjennom denne arbeidsformen sikrer man at de aktuelle oppgavene alltid er på et nivå som barnet har forutsetning for å mestre.
Atferdsanalytisk opplæring
Den kanskje viktigste faktoren i atferdsanalytisk tilnærming ligger i grundige analyser av barnas atferd, samt systematisk benyttelse av teknikker som for eksempel forsterkning, prompting (hjelp), prompt-fading (fjerning av hjelp) og shaping (gradvis forming av atferd), diskriminasjon og generalisering.
Atferdsanalyse har sitt utgangspunkt i vitenskaplige studier av læring. Utgangspunktet er at barnet lever i et fysisk og sosialt miljø. Dette miljøet og barnet vil gjensidig påvirke hverandre. Barn, som alle andre mennesker, lærer av konsekvenser av sine handlinger i dette miljøet. Generelt kan man si at det å lære er å dra nytte av de erfaringene man har gjort tidligere. Atferd eller handlinger som oppleves som ikke hensiktsmessige vil man unngå å gjenta, mens atferd eller handlinger som leder til positive erfaringer eller andre konsekvenser vil man fortsette med. På basis av disse er det utviklet en rekke teknikker og metoder for å etablere ferdigheter hos mennesker. Det grunnleggende prinsippet er å finne frem til hva som oppleves som positivt for barnet selv. Når man har funnet frem til barnets interessefelt, vil man kunne bruke dette systematisk til å vise barnet hvilke handlinger som lønner seg å fortsette med i fremtiden. Vi bruker barnets interesser (for eksempel spesielle leker og aktiviteter) til å lære barnet nye ferdigheter.
Fokus på generalisering av ferdigheter
Så snart en ferdighet er etablert i en situasjon må man sikre at ferdighetene kommer til anvendelse i andre situasjoner – at ferdighetene blir generalisert. Generalisering av ferdigheter fremmes gjennom: opplæring og praktisering av ferdigheter i ulike miljøer, opplæring og praktisering av ferdigheter sammen med forskjellige personer (voksne og barn), endring av forsterkerskjema (hvor ofte forsterker blir formidlet) og bruk av riktig forsterkere (forsterkere som forekommer i naturlige situasjoner), motiverende innlæringsbetingelser og bruk av ulikt materiell.
Fokus på variasjon i opplæringsform
Det benyttes en rekke ulike ”opplæringsformer”. Valg av form på opplæringen varierer avhengig av barnets ferdigheter, og hva man til en hver tid ønsker å lære barnet. Eksempler på opplæringsformer er:
- Discrete trial teaching (læring ved gjentatte og avgrensede repetisjoner)
- Incidental teaching (læring basert på barnet initiativ i naturlig situasjoner)
- Fluencybasert opplæring (opplæringsøkter med fokus på å etablere uanstrengte og automatiserte ferdigheter)
- Natural environmental teaching (opplæringsøkter med utgangspunkt i naturlig forekommende forsøk hos barnet)
Intensiv opplæring
For at barnet skal ha best mulig utbytte og progresjon i opplæringen, er det avgjørende at opplæring blir gitt med svært høy intensitet. Intensiteten på opplæringen har tradisjonelt vært målt i antall timer opplæring per uke, men det er også avgjørende hvor mange læringsmuligheter barnet får i den tiden som er avsatt til opplæring. I faglitteratur om ”Tidlig intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse” (TIOBA) anbefales det fra 25 – 30 timer i uken i barnehagen/skolen, og 5- 10 t/u hjemme i minst 2 – 4 år (Lovaas, 1987; Sallows & Graupner, 2005). Når intensiteten på opplæringen er høy, er det av stor viktighet at opplæringen blir gjort så variert og motiverende som mulig for barnet. Dette kan sikres gjennom at opplæringen fokuserer på ulike områder i ulike situasjoner. De studiene som har dokumentert den beste fremgangen hos barn med autismespekterforstyrrelser, kjennetegnes alle ved at barna har mottatt et høyt antall timer opplæring per uke.
Det er viktig å understreke at med opplæringstid regnes alle aktiviteter hvor man trener på et mål. Det kan inkludere spising dersom man trener på noe ved matbordet, det inkluderer ofte påkledning når man har satt spesifikke mål, og til sist inkluderer det alltid trening på generalisering og opprettholdelse av ferdigheter hvor man sørger for at de trente målområder kommer til anvendelse for barnet i det naturlige miljø.
All aktivitet som er målrettet opplæring og fulgt opp av en voksen regnes som timer anvendt til opplæring, og nær sagt alle vanlige situasjoner gir anledning til å benyttes til opplæring. Det bør derfor være regelen heller enn unntaket at man skaper og tar fatt i naturlig oppståtte situasjoner som anledning til trening. Vi vil da kunne følge mål om et høyt timeantall ved oppstart, som evalueres fortløpende etter som ferdigheter er etablert.
Opplæringen bør fordeles på trening i enerom, i små grupper og i naturlige situasjoner, samt en videre oppfølging av mestrede ferdigheter hjemme.
Innhold i opplæringen
Målvalg i opplæringen tar utgangspunkt i de ferdigheter barn benytter seg av i førskolealder, og barnets forutsetninger når opplæringen blir introdusert. Målsettingene omfatter alle sider ved barnets fungering. Det settes opp målbare målsettinger innenfor sentrale utviklingsområdet for barnet som:
- samarbeid og følge beskjeder
- sentrale læreferdigheter som imitasjon
- språk og kommunikasjon
- språkforståelse
- lek og sosiale ferdigheter
- selvhjelpsferdigheter som for eksempel påkledning
TIOBA er en helhetlig opplæringsform hvor utgangspunktet for valg av mål er normalutvikling. Opplæringen starter med grunnleggende ferdigheter innenfor et område, og bygger videre på dette grunnlaget. Barn med autismespekterforstyrrelser fungerer veldig forskjellig, og det er derfor viktig med målvalg i forhold til hvilke ferdigheter dette barnet har. Noen barn jobber med grunnleggende kommunikasjon som å etablere talespråk, mens andre jobber med ordforråd og snakke i setninger, og andre igjen avanserte språklige ferdigheter som sosialt bruk av språk og ferdigheter.
Fokuset innen atferdsanalytisk opplæring vil alltid være å etablere ferdigheter som er funksjonelle for barnet ut i fra barnets nåværende ferdighetsnivå. Med funksjonelle ferdigheter menes ferdigheter barnet kan benytte for å påvirke sitt eget miljø.
Innholdet i opplæringen er delt opp i enheter som kalles opplæringsprogrammer. Opplæringsprogrammene består av flere oppgaver innenfor samme treningsmål, og har som utgangspunkt at barnet skal øve inn en ferdighet til den er mestret på et generalisert nivå. Det vil i praksis si at hvis man for eksempel trener på imitasjon av bevegelser, gjør man dette frem til barnet kan imitere på egen hånd, og jobber med generalisering og opprettholdelse slik at barnet bruker dette funksjonelt.
Et hvert mål barnet skal lære deles inn i tilpassede opplæringsenheter (oppgaveanalyse). For eksempel å si ord, kan deles inn i enkeltlyder, lydkombinasjoner med to lyder, så tre lyder og til enkle små ord. Videre, for å kunne si et ord må man kunne verbalt imitere de ulike lydene i ordet og enkelt lydene ”bygges” så opp til ord. Alle målsetninger barnet skal lærer er basert på oppgaveanalyse tilpasset barnets ferdighetsnivå og bygges opp i takt med barnets mestring.
Motivasjon er en viktig forutsetning for læring, og dette ivaretas gjennom å gjøre opplæringssituasjonen så motiverende for barnet som mulig. Forsterkerkartlegging, dvs. å finne ting, hendelser og aktiviteter som er attraktive for barnet, er en kontinuerlig prosess som må ivaretas gjennom hele opplæringen. I tillegg er det viktig å benytte ros og oppmuntring eller evt. lære verdien av slike tilbakemeldinger. Andre former for konsekvenser, f.eks. lekeobjekter med lys og lyd, kan også være effektive forsterkere for barnet, og bør benyttes når/hvis sosiale forsterkere ikke er tilstrekkelig. Forsterkere kan også være nødvendig å knytte opp mot vanskelige ferdigheter i naturlige situasjoner, f.eks. sosial samhandling med andre barn. Hva som virker motiverende er individuelt og endres over tid, og bør derfor justeres i tråd med barnets interesser, være lekepreget og tilpasset barn på samme alder.
Hvilke rammebetingelser er nødvendige?
Et tilfredsstillende opplæringstilbud for barnet forutsetter at barnet har spesiell oppfølging hele tiden det oppholder seg i barnehagen. Barnet bør følges opp av et opplæringsteam med kunnskap om atferdsanalyse bestående av to personer (helst tre), som samarbeider om – og er ansvarlige for opplæringen, aktiviteter og lek. I dette opplæringsteamet bør en person (ofte er dette spesialpedagogen eller støttepedagogen) ha det faglige ansvar for den daglige gjennomføring av opplæringen. En av personene i teamet bør være en del av personalgruppen på barnets avdeling. Dette for bedre å kunne sikre oppfølging av etablerte ferdigheter til naturlige situasjoner i barnehagen. Det anbefales at opplæringsteamet får avsatt en fast ukentlig tid til overlapping.
Videre er samarbeid med avdelingen og informasjonsflyt mellom avdelingen og teamet rundt barnet, avgjørende faktorer for et vellykket opplæringstilbud. Avdelingen er arenaen for integrering av barnet, samt generalisering av barnets etablerte ferdigheter. Dette krever et tett samarbeid, noe som også gir teamet mulighet til å forberede barnet på aktiviteter som skal foregå på avdelingen. Samarbeidet bidrar videre til å gjøre opplæringssituasjonen mindre sårbar, da man har flere personer å spille på i barnehagen, for eksempel ved sykdom og permisjon.
Barnet trenger videre et eget treningsrom med nødvendig pedagogisk materiell. Dette omfatter blant annet tilpasset treningsbord og stoler, opplæringsmateriell, forsterkere, materiell brukt til pauseaktiviteter, permer for oppbevaring av treningsprogrammer og papirer vedrørende opplæring, hyller/skap/kurver for oppbevaring av utstyr.
Tilrettelegging
Dokumentasjonsgrunnlaget for opplæringsmodellen viser at effekten av tilbudet er knyttet opp til barnets egenart og rammebetingelser. Faktorene som presenteres nedenfor anses som de mest sentrale når det gjelder rammebetingelser for opplæringen.
- Barnet må ha tilpasset støtte/veiledning gjennom hele dagen.
- Ansvaret og oppgavene bør fordeles på et lite antall personer (f.eks. 3 personer) med en person som hovedansvarlig. I tillegg bør pedagogisk leder være involvert.
- Det er en forutsetning at personene er motiverte for oppgaven og ønsker å yte denne typen opplæring, samt å motta veiledning under direkte samhandling med barnet.
- Virksomhetsleder/rektor på opplæringsarenaen har det faglige og administrative ansvaret for at opplæringen skjer slik det er avtalt.
- Overlappingsrutiner, utarbeidelse av pedagogisk materiell, målbeskrivelser og prosedyre for måloppnåelse (opplæringsprogrammer), tilstrekkelig oppdatering av treningslogg/perm, kontinuerlig forsterkerkartlegging, samt evaluering av teamets trenerferdigheter er en viktig og sentral av metodikken.
- Barnet må ha tilgang til et eget treningsrom.
- Økonomi til innkjøp av leker/aktiviteter som er motiverende for barnet, samt innkjøp av faglitteratur (manualer).
- Det må være mulighet for integrering/samhandling med andre barn, omvendt integrering (ha med et annet barn på treningsrommet), tilpassede grupper med få andre barn, og / eller deltakelse i ordinært tilbud i barnehagen/klassen.
Hyppige evalueringer
Hyppige evalueringer av barnas progresjon sikrer at mindre effektive opplæringstiltak fort blir korrigerte. Hyppige evalueringer sikres gjennom at de som gjennomfører opplæringen får opplæring i hvordan de selv kontinuerlig kan evaluere opplæringsprogrammenes effekt. Samtidig blir det jevnlig gjennomført grundigere evalueringer av Glenne regionale senter for autisme.
Involvering av nærpersoner
Foreldre, ansatte i barnehagen, veiledere og andre involverte bør innledningsvis sikres jevnlige, relativt hyppige møtepunkter. Hensikten med møtene er å sikre at foreldrene får fullt innsyn i alle sider ved opplæringen av barnet, sikre at foreldrene bidrar med sin kunnskap om barnet, og gi foreldrene kunnskap om hvordan opplæringen gjennomføres med barnet i barnehagen slik at disse ferdighetene kan videreføres i hjemmet.
Hvorfor nettopp TIOBA?
TIOBA er en opplæringsform som gjennom vitenskaplige studier har vist seg å gi god effekt for barn med autismespekterforstyrrelser. Den første og mest kjente studien ble gjort av Lovaas ved Universitetet i California, Los Angeles (UCLA). Lovaas publiserte i 1987 en studie hvor 19 barn mottok 40 timer intensiv en-til-en opplæring gjennom 2 – 3 år. 19 barn mottok 10 timer opplæring per uke (kontrollgruppe 1), og en gruppe barn mottok kun sitt ordinære tilbud (kontrollgruppe 2). Resultatene viste at 47% av barna som mottok 40 timer opplæring per uke, oppnådde normal intellektuell fungering og gjennomførte første klasse i vanlig skole uten spesiell tilrettelegging av tilbudet. 42% av barna viste stor fremgang, men skåret fremdeles innenfor området moderat til lett psykisk utviklingshemming, og ble plassert i spesialklasser for barn med språkproblemer. 11% av barna hadde begrenset utbytte av opplæringen og ble plassert i spesielle grupper for barn med autismespekterforstyrrelser. 2% av barna i kontrollgruppen (n=40) oppnådde normal intellektuell fungering. Barna som mottok 10 timer per uke eller ingen atferdsanalytisk opplæring viste ingen effekt av opplæringen, og dataene viste at 10 timer per uke ga resultater som tilsvarte ingen opplæring. Studien har blitt utsatt for kritikk på flere punkter, med det var likevel enighet om tre faktorer: (a) barna hadde oppnådd en signifikant fremgang i funksjonsnivå, (b) det var blitt sannsynliggjort at fremgangen kunne tilskrives denne opplæringsformen, og (c) det var behov for replikasjoner av denne studien. Oppfølging har vist at alle barna i eksperimentgruppen, med unntak av ett, som oppnådde normal intellektuell fungering, fortsatt skåret innenfor normalvariasjonen ved ca 11.5 års alder.
Senere har det blitt publisert flere studier som bekrefter de positive effektene av opplæringsformen, eksempler:
- Jacobson, Mulick & Green (1998)
- Luiselli & Sisson (2000)
- Smith, Groen & Wynn (2000)
- Howard, Sparkman, Cohen, Green & Stanislaw (2005)
- Sallows, Graupner (2005)
- Cohen, Amerine-Dickens & Smith (2006)
- Eikeseth, Smith, Eldevik & Jahr (2007)
Studiene viser at følgende faktorer påvirker effekt:
- Barnet er yngre enn 5 år ved oppstart
- Høy intensitet (best effekt gir 40 timer)
- Opplæringen varer mint 2 – 3 år
- Foreldrene gir noe opplæring hjemme (generalisering)
- Opplæringen gis i et 1:1 forhold
- Opplæringen foregår i barnets naturlige miljø (hjemme og barnehage)
- Opplæring gis av kvalifisert personale med god behandlingskompetanse
Spørsmål om effektstudier kan rettes til din kontaktperson ved Glenne.
Anbefalt litteratur om TIOBA
Fovel, J.T. (2002). “The ABA Program Comparison: Organizing Quality Programs for
Children with Autism and PDD”, New York: DRL Books, Inc.
Holden, B. (2005): ”Autismespekterforstyrrelser, Amandas møte med atferdsanalysen”, Oslo, Gyldendal Akademisk.
Horne, H. & Øyen, B. (2005): ”Målrettet miljøarbeid del 1 – læringsteori og dagliglivets pedagogikk, Lillestrøm, G.R.D Forlag.
Horne, H. & Øyen, B. (2007): ”Målrettet miljøarbeid del 2 –Opplæringsteknikker, G.R.D Forlag.
Leaf, R. & McEachin, J. (1999). ”A work in progress – Behavior Managment Strategies and a Curriculum for Intensive behavioral Treatment of Autism”, New York; DRL Books, L.L.C.
Lovaas (2003): Opplæring av barn med forsinket utvikling, Gyldendal Norsk Forlag
Maurice, C. (1993). ”Let Me Hear Your Voice”, A Family’s Triumph over Autism,
New York: Alfred A. Knopf, (fines også på dansk).
Maurice, C, Green, G., Luce, S. (red.) (1996).”Behavioral Interventions for Young Children with Autism – A Manual for Parents and Professionals”, Texas; Pro-ed.
Maurice, C., Green, G. Foxx, R.M. (2001). “Making a difference: Behavioral intervention for autism”, Austin, TX: Pro-Ed.