Autismespekterforstyrrelser er en gruppe forstyrrelser karakterisert ved kvalitative avvik i gjensidig sosial interaksjon og i kommunikasjonsmønster. Forstyrrelsene preges også av et begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. Disse kvalitative avvikene er gjennomgripende og preger personens fungering i alle situasjoner.

I WHO’s diagnosesystem ICD-10, som skal benyttes av spesialisthelsetjenesten i Norge, blir autismespekterforstyrrelser samlet i kategorien F84 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. ICD står for International Classification of Disorders, og tallet viser at vi nå bruker den tiende utgaven. På grunn av at ICD-kriteriene for psykiske lidelser har vært uhensiktsmessige for forskning, utviklet den amerikanske psykiatriforeningen et parallelt diagnosesystem kalt DSM. I 2013 kom femte utgave av dette systemet, DSM-V.

Mens ICD-10 og DSM-IV hadde inndeling i undergrupper som i praksis var identiske, gjenstår Autismespekterforstyrrelser (Autism Spectrum Disorder) som eneste autismediagnosen i DSM-V. Prinsippene for inndeling har vært opplevd som tilfeldige og gitt liten grad av enighet mellom klinikere. Derfor legger den nye versjonen av DSM vekt på funksjonsnivå. Også språkvansker ses på som uttrykk for generelt funksjonsnivå og ikke som autismespesifikk forstyrrelse. Siden det meste av diagnosebasert forskning fortsatt knyttes til DSM-kriteriene, vil underkategoriene i realiteten miste sin betydning selv om våre diagnoser ennå ikke er endret.

De gjennomgripende utviklingsforstyrrelsene slik de fortsatt er definert i ICD-10 er:

F84.0 BARNEAUTISME er definert ved: (a) avvikende eller forsinket utvikling som har manifestert seg før tre års alder, og (b) kvalitative avvik i gjensidig sosial interaksjon og kommunikasjon, samt et begrenset, stereotypt og repetitivt atferdsmønster. I tillegg til det diagnosespesifikke mønsteret av vanskeligheter kan en rekke andre problemer forekomme, som fobier, søvn- og spiseforstyrrelser, raseriutbrudd og selvskading.

F84.1 Atypisk autisme er en diagnose som kan brukes når det er avvikende utvikling som er synlig kun etter tre års alder, eller det ikke er tilstrekkelig avvik i ett eller to av de tre vanskeområdene typisk for barneautisme. Diagnosen er mest aktuell ved alvorlig psykisk utviklingshemming eller ved alvorlige, spesifikke utviklingsforstyrrelser innen språkforståelse.

F84.3 Disintegrativ forstyrrelse er definert ved at det er en periode med helt normal utvikling før debut av forstyrrelse. Det følger et tydelig tap av tidligere mestrede ferdigheter i flere utviklingsområder i løpet av noen måneder. Vanligvis forekommer også et generelt tap av interesse for miljøet rundt barnet, stereotype og repetitive mannerismer, og autismelignende avvik i sosial interaksjon og kommunikasjon.

F84.5 Aspergers syndrom karakteriseres av samme type kvalitative avvik i gjensidig sosial interaksjon som barneautisme, sammen med begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. Aspergers syndrom skiller seg fra barneautisme primært ved at det ikke er noe generell forsinkelser i språklig- og kognitiv utvikling. Mange av personene som har Asperger syndrom har også andre vansker, som ADHD, tvang og angst.

F84.9 Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse er en diagnose som kan brukes når ingen av de spesifikke diagnosene kan brukes. For de som har normalt evnenivå og som ikke fyller alle kriterier for Aspergers syndrom eller Barneautisme, vil dette være en mer passende diagnose enn atypisk autisme.